Kategoriarkiv: fotojournalistikk

James Nachtwey tar imot «TED» prisen.

James Nachtwey, de siste to tiårs viktigste krigsfotograf, har fått enorme mengder priser gjennom årene. I mars fikk han TED prisen (TED står får Technology Entertainment Design). På YouTube kan en se foredraget hans fra han tok imot prisen. Store mengder av Nachtweys veldig emosjonelle bilder. Mange av disse bildene er kjent også for folk som ikke er klar over at det er Nachtwey som har tatt dem.

Når en hører Nachtwey snakke er det ikke til å komme fra at han virker litt naiv. En tvers gjennom god og enormt modig mann som tilsynelatende ikke eier kynisme eller ironi. Dersom en har sett Christian Freis film War Photographer vil denne YouTube-filmen stort sett vise kjent stoff.

20070421-DSC_0001

Riise, Rogde og Jensen (1992): Mor Russlands døtre.


Karine Jensen, Isak Rogde og Bente Isaksen samarbeidet i 1991 om boka Mor Russlands døtre, en bok om kvinners rolle i et post-sovjetisk Russland (Gyldendal, 1992). I ettertid kan det virke noe prematurt å ha gitt ut en bok om post-sovjetisk Russland i 1991, men skulle en gi ut bok om Russland i 1991 måtte en vel selge den på denne måten.

Boka vil nok ikke bli husket for sine litterære refleksjoner over verken kvinnefrigjøring, russisk historie eller perestrojka og Glasnost. Men flere av Karine Jensens fotografier vil nok bli husket som ikoniske eksempler på det beste av norsk fotojournalistisk dokumentarisk fotografi. Det gjelde f.eks. bildet fra abortklinikken (s. 101), og mange av miljøportrettene (som Mila Jelenovskaija på side 77 og de «sponsede» jentene på på side 71). Og paradoksalt nok, selv om teksten ikke er spesielt minneverdig, så er nok en av hovedgrunnene til at fotografiene gjør så sterkt inntrykk at de illustrerer teksten på en veldig rett fram og ærlig måte. Her er det ikke noen tekniske krumspring eller oppstylta kunstneriske fakter. Vi får et inntrykk av at bildene forteller oss noe om subjektenes karakter, men det kan vi selvsagt bare vurdere ut fra Rogdes og Isaksens tekst (som vi i etterpåklokskapens lys kanskje helst vil glemme).