Kategoriarkiv: Norge

Ikke enorme virkninger av ROT fradrag likevel

Tidligere denne uka kunne en lese i Dagens Næringsliv at Virke hadde utreda seg til at staten ville få 70 mrd økte skatteinntekter dersom vi innførte ROT-fradrag.

Spent på hvordan Virke kunne ha kommet til å så friskt anslag tok jeg kontakt med Virke for å be om en kopi av utredninga deres. Litt mail-veksling med en hyggelig kar hos Virke avdekka at anslaget på 70 milliarder er FAFOs anslag for hvor mye svart arbeid det utføres i Norge, basert på en antakelse om at det er like mye svart arbeid i Norge som i Sverige (Andersen, Eldring og Røed Steen 2014, s. 20), og at det var media som hadde overdrevet og gjort dette til et anslag på økte skatteinntekter fra et ROT-fradrag.

Men i den opprinnelige pressemeldinga fra Virke sto det virkelig at «I fjor høst lovet regjeringen å utrede gevinster og konsekvenser av et ROT fradrag. Dette har ikke blitt gjort. Virke har tatt saken i egne hender og utredet forslaget som viser at staten kan øke sine inntekter med 70 milliarder ved innføring av et ROT fradrag.» Etter at jeg tok kontakt for å be om å få se utredningen har Virke i etterkant endra pressemeldingen så den i stedet for «70 milliarder» sier «flere milliarder.» En ganske betydelig endring, uten at de nevner at de har gjort denne justering i etterkant.

20070421-DSC_0004

Krogvold og Nilsen (1988): Oslobilder.



Morten Krogvold og Tove Nilsen er sammen om denne boka med bilder og dikt fra Oslo (Grøndahl 1988). Boka har den samme titlen som Åsmund Lindahls fattigdomspornografiske verk fra 1982, men mens Lindahl står i en tradisjon av dypt alvor, hvor dokumentasjon skal vekke verden til handling er Krogvold og Nilsens bok lett underholdning. Dette er et 80-talls produkt tvers gjennom.

Bildene gjør ikke krav på å være representere eller dokumentere Oslo på noen som helst slags måte. Med unntak av de urbane landskapene (som varmer en Oslo-gutt i eksil) kunne de fleste av bildene vært tatt i Bergen, Amsterdam eller Warzawa for den saks skyld. Bildene er heller ikke illustrasjoner for Tove Nilsens dikt. I mange tilfeller virker sammenstillingen av dikt og bilder forholdsvis tvungen. Noen av diktene og noen av bildene fungerer godt som tidsbilder.

Morten Krogvold synes motivert av et ønske om å vise hvor flink han er. Og han er flink, veldig flink, til å kontrollere lys og ta formelle portretter. Han er mindre god på øyeblikksbilder, og her har han strukket seg over flere sjangre enn godt er. Og han er mesteren som holder workshops, han har ikke klart å styre seg fra å bruke forordet til å snakke om utstyret han har brukt for å ta bildene. Sett i lys av bokas veldig gjennomsnittlige produksjonskvalitet virker det pussig å bruke plass på hva slags kopieringspapir og fremkaller som har vært brukt i kopiering av originalene.